Utdanning, kvinner som fremsnakker kvinner og kroppspress er stikkord når lærer og nestleder i utdanningsforbundet Marita Valentin Jacobsen svarer på våre fem spørsmål om 8. mars.
Er kvinnedagen fremdeles viktig i 2021?
– Kvinnedagen er fortsatt viktig selv om vi skriver 2021 på kalenderen. Ikke bare her i Norge, hvor vi fremdeles også har en vei å gå, men spesielt med tanke på kvinner i andre land som ikke er i nærheten av å ha de rettighetene vi tar som en selvfølge, som rett til utdanning og rett til selvbestemt abort. Jenter og kvinner opplever utstrakt diskriminering og vold i alle deler av verden. Mange kvinner/ jenter blir blant annet utsatt for kjønnslemlestelse, seksualisert vold, tvangsekteskap og barneekteskap, for å nevne noe. Jeg leste nylig en artikkel hvor det stod at antall barneekteskap har økt voldsomt, det samme har tenåringsgraviditeter og overgrep, under pandemien. En av årsakene er stengte skoler. Som lærer på voksenopplæring for innvandrere, er jeg opptatt av kvinner og utdanning, og jeg vet at utdanning er særdeles viktig faktor i forhold til likestilling.
Er norske menn og kvinner/gutter og jenter likestilte i Norge i dag?
– I Norge har vi kommet langt på mange områder, men det er fortsatt kamper igjen å kjempe. Selv om det nå er flere kvinner/ jenter som tar høyere utdanning enn noen gang er det fortsatt flest menn i ledende posisjoner, kvinnedominerte yrker er fortsatt lavtlønnet, og de yrkene med lavest status. Det er flest kvinner som jobber (ufrivillig) deltid. Jeg vil også trekke frem det fokuset som er i sosiale medier i forhold til utseende og kropp når det gjelder kvinner. Det er et enormt press på unge jenter i dag, noe som kan resulterer i psykiske problemer, angst, depresjon og dårlig selvbilde.
Er det noen du vil trekke frem som en god rollemodell for likestilling?
– Jeg klarer på stående fot ikke å trekke frem en bestemt person, men for meg er alle kvinner som kjemper og har kjempet for kvinners rettigheter helter, alle som «står på krava» både i det offentlige rom og i diskusjoner blant «kvinnen i gata». Alle kvinner som framsnakker andre kvinner og heier oss alle frem er viktige og gode rollemodeller for meg.
Hvis det var 8. mars-tog i morra og du skulle lage din egen parole, hva skulle stått på den?
– Det er så mye som er både aktuelt og viktig, men jeg tror jeg ville valgt meg en «overordnet» parole, som «Likestilling og inkludering for alle verdens kvinner» eller «Solidaritet med verdens kvinner» av samme årsaker som jeg nevnte tidligere. Det er viktig for meg å ha søkelys på ALLE kvinner i verden. Vi er alle verdensborgere.
Definerer du deg selv som feminist? Hva legger du i begrepet feminist?
– Selvsagt definerer jeg meg selv som feminist, siden jeg er opptatt av likestilling/likeverd mellom kvinner og menn. En feminist for meg er en som ønsker at rettigheter og/eller makt skal være uavhengig av kjønn, jeg har tro på at menn og kvinner har samme evner og skal selvfølgelig ha like muligheter. Da jeg var yngre var det flere som brukte ordet feminist som et skjellsord, du kunne på en måte ikke være opptatt av kvinners rettigheter/ likestilling uten å være mannshater virket det som. Jeg merker stor forandring på det nå. Jeg håper og tror at de fleste jeg kjenner, både kvinner og menn nå kaller seg feminister.
Her kan du lese Eva Stømners svar på 8. mars-spørsmålene:
Kommentarer