Åtte om åttende mars: Linda Elise Haug

Lønnsløft for kvinnedominerte yrker, Alexandria Ocasio-Cortez og flere kvinner i rockeband er stikkord når vi stiller lærer og pønkmusiker Linda Elise Haug fem spørsmål om kvinnedagen.

Er kvinnedagen fremdeles viktig i 2021? 

– Jeg bruker 8.mars som en festdag, en dag vi skal feire historiens kvinneforkjempere. Vi skal lære om dem, minnes dem og hylle dem. Rettighetene vi i dag tar for gitt, hadde vi ikke hatt uten dem. Kvinnedagen er også en organisert kampdag.

Det er fortsatt urettferdighet og ujevnheter i Norge basert på kjønn. Det er ikke nok kvinner i rom der viktige avgjørelser blir tatt. Det er flest kvinner i tunge, samfunnskritiske yrker innenfor helse og utdanningssektoren, og kvinner tjener gjennomsnittlig fortsatt mindre enn menn. Det skjer fortsatt voldtekt, sosial kontroll, fysisk og psykisk vold i Norge, og jenter må fortsatt være redde når de går alene hjem fra byen, og kjenne på skam når de opplever overgrep. Det er fortsatt vanskelig for kvinner å stikke nesa si frem og si meningen, fordi gamle holdninger om at kvinner skal være sånn og sånn henger igjen. Det er masse stigma mot trans-kvinner, som er likeså mye kvinner som meg. Det er mange unge jenter i Norge som blir syke og dør av sykdommer relatert til spiseforstyrrelser og utfordringer rundt egen kropp. Presset for unge mennesker uansett kjønn har aldri vært større, og når man i tillegg skal kringkaste hele livet sitt på sosiale medier, er presset umenneskelig. Jeg tenker at vi må ta kampen for unge, flinke piker som skal vite at de er bra nok samme hvordan de ser ut og hvordan de presterer. Det at unge kvinner skal finne verdi i seg selv, stole på sine egenskaper, kjøre på og gi litt mer faen, er noe som kvinnedagen kan hjelpe oss å sette større søkelys på. Så har vi et annet viktig perspektiv; den solidariske biten som handler om verdens kvinner, og hvordan vi kan støtte kvinnesak utenfor våre egne landegrenser. Det som er så gøy å se er at det faktisk nytter, vi kommer stadig lengre og lengre. Men vi må ikke hvile på laurbærene, for står vi ikke opp for rettighetene våre, kan de bli tatt fra oss. 22. oktober ble det ulovlig å ta abort i Polen, det er helt vanvittig.

Er norske menn og kvinner/gutter og jenter likestilte i Norge i dag? 

– Jeg nevner jo en del områder over der vi fortsatt har mange utfordringer, men akkurat på dette spørsmålet vil jeg snakke litt om damer og rock. En stor lidenskap for meg er det å spille i bandet Lucky Malice med gitar mellom henda, og på dette området er det fortsatt store forskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Det er alt for få kvinner som spiller i rockeband! Når vi spilte på Horten-festivalen Kanalrock i 2013 var vi det eneste bandet med kvinnelige musikere, og på Tons of Rock for få år siden var det omtrent ti damer av over 100 musikere på scenen. Her må kvinnsa spisse albuene og ta sin plass – jeg har alltid følt meg heia på, inkludert og respektert som pønkmusiker i Halden rock city og i Norge generelt. Jenter som vil spille i band må ikke ta seg selv så høytidelig, det er lov å spille dårlig en stund før det blir bedre. I påska 2005 orga Thrond Asker i stand det som skulle bli Lucky Malice sin første gig i Halden. Da låt vi ikke særlig bra, men det var så gøy! Jentene må jo bare gi litt beng og slenge seg skamløst opp på scena, det er nemlig det gutteband gjør.

– Vi er veldig heldige som har Rockehuset i byen vår, og jeg oppfordrer flere unge jenter til å teste ut trommer, bass eller gitar på drop-in rommet der. Laurits Mosseby, som er kulturarbeider på Rockehuset, var den som viste meg hvordan man spiller el-gitar for 20 år siden, så det å få starthjelp av han er noe jeg anbefale på det sterkeste. Ellers så vil jeg oppfordre alle gutteband-musikere til å lese en liste jeg skrev i samarbeid med Gard Sviggum Saabye fra bandet Pappasaft: 17 bud for en bedre verden (tips til gutteband) på musikkbloggen Evig Lyttar.

Linda! Foto: privat.

Er det noen du vil trekke frem som en god rollemodell for likestilling? 

– Jeg er veldig fan av intelligente damer som ikke er redde for å si hva de mener, men som samtidig er veltalende og respektfulle når de uttaler seg. I det politiske klimaet som er i dag mener jeg at måten folk prater til og om hverandre har blitt for hard og uten filter. Høflighet og respekt er ofte fraværende. Heldigvis finnes det motpoler. Jeg kan trekke frem AOC, Alexandria Ocasio-Cortez, som jeg drømmer om blir USA sin fremtidige kvinnelige president. Hun har en sosialistisk og inkluderende visjon, er opptatt av arbeiderklassen og de svakeste i samfunnet og er opptatt av miljøet. Hun er lynende intelligent, samtidig sterk, vakker og kul.
Jeg vil trekke frem sjefen min Siv Grete Stamnes, som er så tøff og står støtt når det stormer. Hun er en raus og enormt støttende person, meningssterk og veldig kunnskapsrik. Hun har lært meg at av og til er det viktig å tenke, og ikke bare føle, noe jeg tror vi damer kan bli flinkere til.

Musikalsk vil jeg ta frem låtskriver, gitarist og sanger Joan Jett. Hun er et stort forbilde for meg, og har bana vei for ekstremt mange kvinnelige musikere i flere tiår. Jeg anbefaler alle å se dokumentaren om henne «Bad Reputation» som ligger i NRK sin nettspiller.

I min familie har jeg flere jeg kan nevne; mamma’ n min Svanhild Haug som har lært meg at myke egenskaper som raushet, omsorg og det å se mennesker rundt seg fint kan kombineres med det å ha bein i nesa. Søstera mi, Ida Therese Haug, som med sin tøffe, viktige jobb som helsesykepleier i tillegg oppdrar tre fine unger og studerer på si – en hverdagshelt! Til slutt vil jeg nevne Sara Adolfsen, som er bonusmamma til sønnen min. Hun er ung, men med en klokskap som går langt over sin egen alder. Trygg i seg selv, med omsorg og gode holdninger. Til morsdagen i fjor lanserte hun hashtaggen #mortilhvervårbror, som sier så mye om det fine samarbeidet vi har. Selvsagt sammen med pappa ’n til gutta våre, Michael Gran, som også er en svært god rollemodell for våre sønner med sine gode holdninger ovenfor det motsatte kjønn. I mitt yrke som lærer får vi stadig høre at en god lærer er en lærende lærer. En lærer som alltid har en ambisjon om å lære, tenke nytt og bli bedre. Med tanke på menn som gode rollemodeller for likestilling og feminisme mener jeg at en god mann er en lærende mann, og det er absolutt pappaen til sønnen min.  Vår litt spesielle familie er et godt eksempel på likestilling, to mødre som setter barna våre foran, og et søsterskap der er vi heier på hverandre og ser på hverandre som ressurser. Det er jeg veldig stolt av!

Hvis det var 8. mars-tog i morra og du skulle laget din egen parole, hva skulle stått på den? 

– I år ville jeg slått et slag for kvinnedominerte yrker. Jeg syns det er blodig urettferdig at den kvinnedominerte delen av helsesektoren er så underbemanna at folk sliter seg ut for det som i et norsk perspektiv er luselønn. Effektivisering og omsorgsarbeid er to ord som ikke hører sammen, og skal man jobbe så hardt, så skal man i hvert fall få rettferdig betaling for det. Jeg syns hovedparolen til 8.mars komiteen i Oslo er fin: Kvinnedominerte yrker er samfunnets bærebjelker – lønnsløft nå!

Definerer du deg selv som feminist? Hva legger du i begrepet?

– Tittelen feminist er noe som gjennomsyrer meg i mine holdninger og gjør at jeg blir ekstra bevisst på det som skjer rundt meg – store og små ting. Jeg leser masse om kvinnerelaterte temaer og prøver å holde meg oppdatert. Det betyr at man kjemper en kamp som ofte utarter i små og store slag. Det er utrolig hvordan man kan ta en kamp som kan betegnes som liten, men som brått blir en liten krig. For en tid tilbake kommenterte jeg salgs-teksten i en gitarannonse på Facebook. Mannen som solgte gitaren, hadde gitt den et kvinnenavn og skrev at «hun var klar for ny type». «Hun var en allsidig og sprek dame med råe pickps..» skrev selgeren. Jeg opplevde teksten som sexistisk og ekskluderende, da jeg er lei av at «døde» ting får kvinnelige egenskaper, og at jeg faktisk ikke er en «type», ergo ikke aktuell kunde for denne selgeren. Jeg påpekte meningen min, og brukte litt syrlig humor da jeg brukte utrykket «pølsefesten» for å understreke at det opplevdes som et forum der kun de med penis var invitert. Det ble en god gammeldags shit storm i kommentarfeltet. Flere godt voksne såra og krenka mannfolk reagerte, og det ble brukt ord om meg som hysterisk, aggressiv, dum, at jeg deler ut gift-dusjer, halvkvedet, oppfører meg dårlig, usaklig, skivebom. En kommenterte også at han syns synd på mannen min hvis jeg har en. Det er utrolig hva en liten syrlig, kritisk kommentar kan vekke i folk. Tenk om jeg skulle finne på å åpne kjeften på noe skikkelig viktig a?

Jeg er definitivt en feminist. Mange konfronterer meg med det at vi bare burde kalle det humanist, for det er jo målet at alle mennesker skal ha de samme mulighetene og rettighetene. Og ja, jeg er jo humanist også, det ene utelukker ikke det andre. Når vi er i mål, når alle er frie og skjevheten er jevnet helt ut, da kan jeg definere meg som kun humanist. Men mens kampen fortsatt pågår er jeg stolt feminist til beinet.

 

Her kan du lese flere av 8. mars-sakene:

Åtte om åttende mars: Lene og Emilie

Åtte om åttende mars: Eva Stømner

Åtte om åttende mars: Erling Rennemo-Melsom

Åtte om åttende mars: Marita Valentin Jacobsen

Kommentarer

kommentarer