Asgeir Borgemoen fikk nøklene til Fredrikshalds Teater 12. mars. Samme dag stengte Norge. Asgeir ble scenemester i teateret i koronaens år.
Omtrent på denne tiden i 2019 hadde Inger Ånnerud sin siste dag på jobb som scenemester i Fredrikshalds Teater. Samtidig hadde jakten på en ny scenemester startet. På nyåret kom nyheten om at Asgeir Borgemoen skulle tre inn i rollen som scenemester i vårt ærverdige teater. En ny æra sto for døren.
– Tanken var at jeg skulle komme inn her når Fredrikshald Theaterselskab spilte En folkefiende i mars, forteller Asgeir, for å gjøre meg kjent med folk og huset. Jeg skulle være med på nedriggen blant annet. Planen var at jeg skulle komme inn den 12. mars. Samme dag stengte Erna Norge.
Fredrikshalds Theaterselskab måtte avlyse halvparten av de planlagte forestillingene, pakke ned kulisser og kostymer og forlate teateret. Norge falt stille. Og tilbake sto Asgeir, alene i et tomt teater.
– Det var underlig å komme inn i et helt tomt hus, forteller Asgeir. Den største biten av jobben min er jo å være vertskap for publikum og aktører, men plutselig var det bare meg her.
Sikringsskap og kulisser
Mens hele verden satt på hjemmekontor rusla Asgeir rundt i teateret alene. Han startet med å lokalisere sikringsskap og lysbrytere, og fortsatte derfra. Mens han gikk der alene i teateret ble han nysgjerrig på kulissene. Hvordan satte man opp dem? Kunne han klare det alene?
– Det var sånne ting jeg kunne finne på å gjøre. Jeg hentet frem brødrene Berglunds kulisser, fant ut av systemet og satte opp kulissene selv. Så satt jeg meg i salen og tenkte: Wow! Det ble fint. Så måtte jeg finne ut av lyset i teateret, i tilfelle jeg skal styre lyset på oppsetninger.
Asgeir har naturligvis en del verktøy i kassa si når han låser opp døra til Fredrikshalds Teater. 33 års erfaring på scenen blant annet. Men han har også vært sjauer og scenetekniker.
– Vi har bestandig hjulpet hverandre i miljøet, forteller Asgeir, når vi har reist ut på småturnéer så har vi kjørt lys for hverandre og rigga alt sjøl.
Asgeir har stått på utallige scener i Norge. Han slutta å telle da han passerte 1300 forestillinger. All erfaringen vil komme til nytte i jobben som scenemester.
– Jeg vet jo hvordan det er å komme til et kulturhus for å gjøre en jobb. Hva gjør at man får en dårlig opplevelse? Det kan være bittesmå ting. Det at man blir møtt med et smil og en følelse av velvillighet når man kommer inn døra er kanskje det viktigste.
Hadde du likt å stå på denne scenen?
– Ja. Denne scenen er veldig varm. Lyden i rommet er fint, stemningen i salen er fin. Det er en intens sal. Man kan snakke lavt på scenen, men folk vil allikevel høre på deg på bakerste rad.
Asgeir skal faktisk stå på akkurat denne scenen om ikke så altfor lenge. Til våren skal han nemlig ha hovedrollen som Kong Jell i Den lokale Kulturelle Skolesekkens oppsetning av vikingstykket ved samme navn.
Et regionsteater?
Erfaring har Asgeir altså plenty av. Men erfaring med Fredrikshalds Teater hadde han jo ikke. Den første gangen han satte sine bein i teateret var i 2017, da Fredrikshald Theaterselskab satte opp sin første forestilling; Jeppe på Berget.
– Det var et morsomt møte med teateret, forteller Asgeir. Jeg hadde akkurat flytta til Halden, og skulle se Jeppe på Berget. Jeg husker at jeg var veldig sent ute, så jeg rakk ikke å tenke så mye over hvordan teateret så ut da jeg løp inn og skulle finne plassen min. Forestillingen hadde allerede begynt, så jeg lista meg raskt inn i salen og dumpa ned i et sete. Først da oppdaga jeg teatersalen jeg satt i. Wow. Det hadde jeg ikke forventa meg. Det er jo et vanvittig flott rom.
Det var ikke bare teateret som imponerte Asgeir den gangen.
– Jeg husker at jeg syntes stykket var utrolig bra. Etterpå spurte jeg Heidi; er dette regionsteateret i Østfold? Jeg trodde jo ikke at dette var et lite, lokalt amatørteater. Det var rett og slett en utrolig imponerende forestilling. Teatermiljøet i denne byen får til mye bra. Det er vilje til å gå lang, de bruker mye ressurser på at oppsetningene skal bli skikkelig bra. Og da blir det jo bra.
Asgeir søker ny jobb
Alt dette hadde Asgeir i tankene da Ingers stilling ble utlyst.
Hvorfor søkte du på jobben som scenemester?
– Vi skulle ha Ingrid. Jeg har reist rundt i alle år, hatt et veldig høyt tempo og nå kjente jeg at jeg ville lande. Ha en base. Jeg vil være på ett sted, og ha forutsigbarhet. Vi fikk høre at Inger skulle gå av med pensjon, det var umiddelbart veldig fristende å søke på den jobben. Så vi søkte.
«Vi»?
– He he. Ja, vi er jo en enhet, jeg og Heidi. Vi gjør jo livet sammen.
Gleden var stor hjemme da det viste seg at Asgeir hadde landet jobben.
Nå har Ingrid som kjent kommet til verden, hun har rukket å bli ett år gammel og er med pappa på jobb i teateret. På kontoret til Asgeir har Ingrid en liten barnestol festet til pappas skrivebord. Ingrid er en heldig jente, hun skal vokse opp i et barokkteater.
– Ingrid har vært mye her i teateret, forteller Asgeir. Jeg går med henne i bæresele og ordner med kulisser for eksempel, og plutselig så sovner hun.
Heidi er også innom teateret ganske ofte.
– Vi er et lag. Men Heidi er et skikkelig teatermenneske hun også, visste du det? Heidi er født og oppvokst med teater, hun har også regissert mange forestillinger. Hun sto på scenen allerede som femåring. Heidi savner å spille teater, og synes det er like gøy som meg. Hadde hun ikke hatt allsangjobben så hadde hun nok søkt på denne stillingen selv.
Teater i pandemiens tid
Fra mars til ut på sommeren rusla Asgeir alene rundt i Fredrikshalds Teater. Han begynte å rydde, flytte på ting og omorganisere.
– Det er unikt å få tid til sånne ting, sier Asgeir. Når det er full drift i et teater rekker man jo ikke sånt.
For å ha nok avstand mellom møtedeltagerne begynte Halden historiske Samlinger å holde sin møtevirksomhet i teateret.
– Jeg ble godt kjent med alle de andre i staben i den perioden, forteller Asgeir, det var veldig fint. Og så begynte vi å snakke om hva man skal bruke et teater til under en pandemi.
Èn ting man kan gjøre er å ha omvisninger! Asgeir satte seg ned og leste boka til Vidar Parmer, og gjorde seg kjent med teaterets historie. Hele sommeren gjennom holdt han omvisninger i teateret.
Hvem kom på omvisning?
– Alle slags folk! Alt fra Hvermansen til professorer fra Blindern, og kontakter jeg har fra TV-bransjen. Det var mye folk her i sommer.
Asgeir og staben i Halden historiske Samlinger har drodlet mye rundt hva teateret kan brukes til i fremtiden.
– Vi jobber mot at dette skal bli et kulturarvsenter for norsk teaterhistorie. Målet er å jobbe seg opp et arkiv med rekvisitter og kulisser sånn at dette kan bli et ressursarvsenter som kan brukes av folk i hele landet.
Et blikk for bygget
Asgeir har fått ansvaret for et bygg som betyr mye for mange.
Var det skummelt da du fikk nøklene?
– Nei, skummelt var det ikke. Men jeg kjente jo på ansvaret. Det er et stort hus, og det er et gammelt hus. Det er mye som kan bli ødelagt, og det må passes veldig godt på. Heldigvis har jeg erfaring med sånt.
Asgeir er nemlig født og oppvokst i historiske omgivelser på en gård i Gudbrandsdalen, gården har vært i slekta til Asgeir helt siden middelalderen. Gården består av elleve tømrede hus, og det nyeste huset er fra 1840.
– Selv om vi vokste opp med at gården var et fellesprosjekt, var det pappa som var lederen for prosjektet. Han var den som bestemte at vi skulle ta grunnstokken på stallen i løpet av sommeren, fordi det var det som brant mest akkurat da. Det blikket må jeg ha. Det er jobben min å følge med på bygget.
Med Inger på speed dial
Koronaens år er stillhetens år. I Fredrikshalds Teater betyr det at alt er avlyst. Ingen julekonserter. Ingen forestillinger med Juleselskapet. Asgeir har hatt god tid til å gjøre seg kjent med teateret, og har bygd seg opp både en byggteknisk og historisk kunnskap om huset. Men noen ganger trenger han assistanse.
– Heldigvis har jeg Inger på speed dial, ler Asgeir. Jeg har stor respekt for henne, og det hun har gjort her. Inger har tatt vare på folk som har gått ut og inn av døren her, og hun har holdt huset i hevd. Jeg vil påstå at det viktigste egenskapene man bør ha i denne jobben er å være smart, praktisk og omsorgsfull. Inger har alle de egenskapene.
Rett som det er slår Asgeir på tråden for å be om råd.
– Inger er den som kjenner dette huset best av alle, hun har en morskjærlighet både for huset og de folka som har ferdes her gjennom tidene. Jeg er veldig glad for at jeg har henne.
Har du egne drømmer og ambisjoner for Fredrikshalds Teater?
– Jeg vil utvide horisontene. Og så ønsker jeg at folk i Halden skal være bevisste på hva de har. Jeg vet at mange haldensere er stolte av dette huset, men jeg vil være med å bygge stolthet rundt teateret også i de yngre generasjonene. Ellers er min drøm er at det skal fortsette å være det det var under Ingers regjering: nemlig et velfungerende kulturhus. Dette huset ble bygd for å være et kulturhus for byens borgere, og det skal det alltid være.
Vi kalte Inger «Mor Fredrikshald». Hva skal vi kalle deg?
– Oj, he he, godt spørsmål! Men det er vel ikke lov å finne på sånne titler selv? Foreløpig er jeg Asgeir i teateret. Scenemester.
Vil du lese mer om Fredrikshalds Teater?
Her kan du lese intervjuet med tidligere scenemester Inger Nybøle Ånnerud, som gikk av med pensjon etter 37 år i teateret i fjor vinter:
Her kan du lese om Fredrikshalds oppsetning av En Folkefiende i mars i fjor:
Her kan du lese om HaldenCompagniet, som skal sette opp Mysteriet Myrna Vep til høsten:
Kommentarer