Åpning av Ende skanse

Søndag 16. september er du invitert til åpningen av et nytt, historisk besøksmål – nemlig Ende skanse i Enningdalen.

Det er Økomuseum Grenseland/Ekomuseum Gränsland og Fredrikshald Borgervæpning som inviterer til åpning av skansen som besøksmål søndag. Kalaset starter klokken 12, og det er Økomuseum Grenseland som ønsker velkommen.

Ordføreren vil også beære åpningen med sitt nærvær, han skal holde tale og innvie besøksmålet. Fredrikshald Borgervæpning vil orientere om arbeidet med skansen. Senere fortsetter arrangementet på Berby, og ved bautaen på Berby vil det holdes en orientering om kampene som fant sted der den 12. september 1808.

Ende skanse. Foto: Økomuseum Grenseland.

Arrangørene minner om at det er dårlig med parkeringsplasser i området, og oppfordrer folk som skal dit å samkjøre til arrangementet. Publikum vil bli anvist til parkeringsplasser på et jorde ved Ende gård. Beregn god tid på oppstigningen, det skal klatres i et bratt fjellparti!

Les den spennende historien til Ende skanse her (tekst: Økomuseum Grenseland)

ENDE SKANSE

Danmark-Norge og Sverige støttet hver sin side i Napoleonskrigen som herjet Europa. Engelskmennene hadde tatt den dansk-norske flåten i København i 1807, og de blokkerte norske havner. Til tross for at verken Sverige eller Danmark-Norge ønsket krig i 1808, kom Danmark 14. mars 1808 med krigserklæring mot Sverige. I grensetraktene var det konstant vakt langs riksgrensa og de viktige innfartsveiene. Vaktstyrken skal ha vært plassert på Store Holm og Bø på Idd, Svinesund og Prestebakke, mens patruljerende styrker ble sendt ut langs grensa. Det ble etablert ulike typer mindre forsvarsanlegg og feltposter for å holde oppsikt og kontroll med fiendens bevegelser. I grensetraktene bryter krigen ut i april 1808.

Skansen på Ende

Skansen skulle sikre forbindelsen mellom Prestebakke og Berby og fange opp bevegelser fra søndre Enningdalen. Om det har vært direkte trefninger knyttet til skansen er noe uklart, men skansen ble en «kasteball» mellom de norske og svenske styrkene i krigsåret 1808. Dette viser at dens beliggenhet var strategisk viktig.  De svenske styrkene på 1400 mann rykket inn over Vassbotten i april 1808. De tok straks kontroll over Berby, Prestebakke og Ende skanse. Ved det norske angrepet mot Prestebakke 10. juni ble det foretatt skinnangrep og avledningsmanøver mot Berby som tok oppmerksomheten bort fra Prestebakke. Ved dette angrepet var skansen kontrollert av de svenske styrkene.

Kampene på Berby 12. september 1808. Illustrasjon av Niels Truslew.

Våpenhvilen

Etter kampene på Prestebakke 10. juni ble det etablert en våpenhvileavtale. Berbyelva og Iddefjorden ble grensa mellom de to armeene. Våpenhvilen ble underskrevet av G. Liljehorn og J.H. Spørck og kontrasignert på Berby av major Georg Adlersparre og kaptein Arild Huitfeldt.

  1. juni opphørte våpenhvilen kl. 5 om morgenen samme dag. To svenske avdelinger rykket inn under ledelse av oberstløytnant Skjöldebrand og oberst Brändström. De besatte Berby og Prestebakke – og skansen på Ende – uten nevneverdig motstand. Dermed var man rykket tilbake til posisjonene før kampene på Prestebakke 10. juni!

Svenskene trekker seg ut

  1. juni trakk de svenske troppene seg ut da de skulle bistå under et planlagt svensk-engelsk angrep på Sjælland. Prestebakke ble straks besatt av norske styrker. 22. juni samlet de norske troppene seg til et angrep på Ende, men svenskene forlot skansen den 23. juni. Berby ble også ganske raskt evakuert av svenskene. Den 24. juni 1808 skal Idd ha vært fri for fiendtlige soldater! De gjenværende svenske troppene trakk seg over grensa til Såghuset nord for Mon i Töftedals sokn der de lå over sommeren.

Det er rimelig å anta at Ende skanse også var bemannet utover året 1808 bl.a. ved kampene på Berby 12. september. Først ved fredsavtalen i Jönköping 10. desember 1809 opphørte Ende skanses funksjon – for en tid.

Hva med skansen etter 1808?

Skansen er ikke nevnt i krigen i 1814, men det kanvære rimelig å anta at kaptein Spørck som hadde ansvaret for forposttjenesten i Idd og Enningdalen med sine 8 kompanier, benyttet skansen på Ende med utpostering av en feltvakt. Om de svenske troppene brukte skansen i en eventuell bakre kontroll under framrykningen i juli 1814, vet vi heller ikke noe om, men kan ikke utelukkes.

Hva så med den omfattende mobiliseringen under unionskrisa i 1905? Jegerkorpset var plassert på Prestebakke, og igjen er det ikke unaturlig at skansen ble anvendt som postering.

Ende skanse i dag

Antagelig er redutten på Ende skanse bygget på et eldre 1700-talls anlegg.

Selve skansen fra 1808 er rektangulær på 25 x 14 m. Muren mot øst er ca. 1,3 m høy på hjørnet og den nord gående muren ender i flukt med fjellet. På det høyeste er muren drøyt 2 m høy. Inne i skansen er en forhøyning, en redutt (innelukket skanse), på ca. 17 x 14 m hvor det også er avdekket en 3 x 6 m grunnmur med ildsted.

Det er også spor etter skanseanlegg mot SV som en fortsettelse av søndre mur og utvidelse mot SV. Likeledes er det muligheter for en forlegning omkring 40 m vest for skansen der det er grunnstener for to tufter på henholdsvis 5x 9 m og 3 x 4 m. Dette krever grundigere undersøkelser.

Besøksmålet er et samarbeid mellom Økomuseum Grenseland og Fredrikshald Borgervæpning som også har ryddet skansen og bygd trapper.

 Krigsåret 1808

Napoleonskrigene herjer i Europa. England er stormakt til sjøs og den eneste reelle motstanderen til Napoleon. Frankrike innfører handelsblokade av England. Frankrike presser på for at nøytrale makter som Danmark-Norge og Sverige, skal lukke havnene for britiske skip.

Danmark-Norge har en betydelig krigsflåte. England tilbyr allianse mot at flåten blir utlevert til England. Danmark avslår og i 1807 angriper England – Sjælland besettes, København bombarderes. Krigsflåten på 37 skip og en del småbåter beslaglegges og føres bort.

Danmark-Norge står uten marine. Samtidig truer store franske og spanske tropper på 32 000 mann under ledelse av marskalk Bernadotte (seinere unionskongen Karl XIV Johan) med invasjon av Jylland. Danmark-Norge går i forbund med Frankrike og Russland. England og Sverige er i allianse.

Sverige angripes nå fra tre kanter. 24 000 russiske soldater rykker i februar 1808 inn i Finland, som i århundrer har vært en del av Sverige. Danmark erklærer Sverige krig 14. mars. Norske styrker angriper i grenseområdet for å avlede en planlagt invasjon i Skåne av danske og franske tropper. Angrepet på Skåne forhindres av at isen går i Øresund og som patruljeres av engelske krigsskip. Hoveddelen av den svenske hæren konsentreres nå mot grensen til Norge.

Oppmarsj mot grensa

Grensa mot Sverige bevoktes av signalposter og vaktavdelinger på blant annet Prestebakke og Svinesund. Spioner finnes langs grensa på begge sider, og som et effektivt nettverk med kontakter i Göteborg og Strömstad. Kvinner leverer opplysninger da de kan lytte til samtaler mellom offiserer og soldater uten å vekke mistanke! Selv svensker bidrar og reisende spørres ut. Alminnelig kommunikasjon til Sverige sperres.

Svenske styrker under general Armfeldt har to fløyer, en mot Østfold med 5200 mann og en øst for Kongsvinger med 12 000 mann.

Norske styrker under prins Christian August har 9800 mann til feltbruk, delt i tre brigader. I Østfold ligger 3200 mann mellom Fredrikstad og Halden og 1250 mann på Fredriksten.

Frivillige grupper: Christian Augusts jegerkorps, Tistedalskompaniet bestående av sagbruksarbeidere, Borgerkorpset og hjemmeværende sjømenn i en støtteflotilje. Frivillige er også artillerister på festningen, og sjøfolk bemanner batteriet på Rødstangen i Iddefjorden.

Revolusjon i Sverige

I mars 1809 avsettes den svenske kongen i statskupp. Sverige får ny konge og forfatning. Prins Christian August velges som ny tronfølger. Mannen bak politikken er Georg Adlersparre. De to hovedmennene på hver sin side av fronten står nå på samme side!

Så sent som sommeren 1809 står norske tropper i grensetraktene.

Krigens galskap

Forsyninger og utstyr til soldatene er knappe under hele krigen. Det rapporteres om nesten nakne soldater. De mangler skjorter, strømper, bukser og sko. Lær til skosåler er ikke å oppdrive. Skjøtene på uniformskjolene kappes av og lappes med. Kasserte telt blir til lakener og skjorter. Døde og savnedes utstyr fordeles blant gjenlevende.

Krigsskader etter sabelhugg og skuddskader. Sårskader ender ofte med forgiftninger og amputasjon. Flere dør av infeksjoner, sykdommer og epidemier enn av krigsskader. Sult, dårlig utstyr, påkjenninger og skader og elendig innkvartering i uthus, skur og barhytter tærer på. Slett pleie og våt sengehalm hører til dagens orden. De svenske soldatene er om mulig enda dårligere utstyrt! Etter marsj fra Berby til forlegning i Fredrikstad er soldatene aldeles utslitte, og kort etter er halvparten syke. Sommer og høst 1808 kommer de første smittsomme sykdommene. Vinteren 1808-09 er 9000 soldater syke, halvparten av hærstyrken. Av dem dør 1200.

Nødsår

1808-09 er nødsår i Norge. Avlingene slår feil, og kornimport er umulig på grunn av britisk blokade. Bark og mose er vanlige tilsetninger i melet. Dødeligheten øker dramatisk. Et sogn i Østfold med 93 gårder rapporterer om 100 døde på tre måneder. Idd fattigkommisjonen rapporterer at allmuen lider under krigens byrder. Allerede ved utbruddet av krigen beskriver prins Christian August manglene i de besatte områdene. Mangel på hester både til transport og gårdsarbeid og mattilgangen minsker drastisk.

Kamper i grenseområdet

Det var ulike trefninger i det søndre grenseområdet – som Gjeddelund, Gripsrød, Ende, Prestebakke og Berby. Flere steder har i ettertid fått sitt minnesmerke over hendelsene i krigen 1808.

Fred!

9.desember 1809 inngås det en fredsavtale i den svenske byen Jönköping. Og alle kan slikke sine sår før krigen bryter ut igjen i 1814, de siste kamphandlingene mellom broderfolkene Sverige og Norge.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer