Et utsultet publikum. Et band som ikke har spilt konsert sammen på et år. Når disse to kommer sammen blir det magi, og det var akkurat det som skjedde i bakgården til Kokkekollektivet fredag kveld.
Man merker det på stemningen. Det er nesten så vi ikke tror det, må klype oss i armen for å kjenne at vi ikke drømmer. Vi får gå på konsert! Live!! Sammen med andre mennesker!! Åh, for en lykke!! Bakgården fylles opp med de 100 heldige sjeler som har fått skaffet seg billett, og i kveld skal få påfyll av sårt tiltrengt kultur. Eimen av håndsprit er vi vane med nå, null stress. Jeg hadde dynka hele meg om det var det som hadde vært kravet for å komme inn. I kveld, gutta… i kveld skal vi på konsert!!!
Hit etter hit ruller fra scenen. Queen, bandet som aldri lot seg binde til en sjanger, men alltid utfordret publikum og seg selv med mektige riff og syke harmonier. Sangene treffer uansett aldersgruppe. Det er vel en grunn at min sønn, da han var to år, kunne mer av Bohemian Rhapsody enn Bæ, Bæ Lille Lam. Og det er en grunn til at Åge med band har kjørt Queenhyllest for fulle hus i 13 år. Dette funker fett. Vi elsker det!!
«Jeg gleder meg til den driten (Covid) er over for da kan vi være fri!» sier Åge før bandet drar i gang «I want to break free». Men det har ikke bare vært tragisk med Covid. Åge har fått tid til både å se på Netflix og ta jaktkurs. Nå er det opptrapping av konserter og fullt kjør framover. Eneste som manglet i kveld var å kunne danse på bordet og ta seg en svingom foran scenen sammen med han som sitter ved nabobordet. Vi tar det neste gang.
Den lette og gode stemningen fortsetter med «Radio Gaga» før tunge, gode grooves på «Innuendo» sniker seg ut i sommerkvelden. At håret reiser seg på armen har ikke noe med temperaturen ute å gjøre. Åge har publikum i sin hule hånd. «Til neste år fyller vi hele bakgården, dere!»loves det fra scenen før bandet kjører på med en hylles til alle som har stått, og står, på frontlinja under pandemien. «Til alle i matbutikker, de som produserer vaksine, til de som har stått på sykehus og jobba ræva ta seg! En hylles til de som har ofret liv og helse!». «The Show must go on» og “We are the Champions” fyller bakgården til stor applaus fra publikum.
Men… vi mangler en sang, eller? Joda, vi får «Bohemian Rhapsody»! Igjen blir jeg slått i bakken av hvor flinke folka som står foran meg på scenen er. Det er vanskelig å finne de riktige superlativene for musikerne i kveld. Det er så innmari dyktige folk. Sålekent, presist og drivens godt gjennomført. Bandets lydmann sørger for fortreffelig lyd, værgudene sørget for flott sommervær, serveringspersonell sprang maraton mellom border og passet på at drikke ble servert til glade publikummere (som var innmari flinke til å holde seg i ro på plassene sine). Arrangør Prom-Art kan gi seg selv en klapp på skuldra for en super kveld.
Etter konserten får jeg en liten prat med Åge Sten Nilsen. En jordnær fyr, til tross for å være et kunstnerisk fyrverkeri. Han har ikke ligget og dratt seg under pandemien, det er sikkert. I fjor når det var lov å spille for 50 publikummere dro Åge rundt med eget anlegg og hadde småkonserter. «Jeg var min egen lyd-og lysmann og noen ganger også groupie» flirer han.
Det har også blitt spilt inn nytt Wig Wam-album og musikkvideoer, han har hatt «drive in»-konserter og hjemmekonserter.
– «Nå var det deilig å komme tilbake med fullt band. Spille og se folk i salen var fantastisk, og det virka som folk kosa seg. De første konsertene etter korona’n var folk mer utrygge, nesten så de lista seg inn i lokalet. Folk må fortsatt være flinke til å bruke munnbind når de er i butikken og sånn. Kanskje vi kan se en normal utgang av sommeren» sier han håpefullt.
Framover nå er det full rulle. Åge er påveien med sin histore «Acoustic Stories» hvor man går tilbake til barndommen, forteller om Resö, første gang han hørte Queen, via Wig Wam og fram til i dag. Dette showet startet i Fredrikstad om lørdag og har allerede vært innom Moss og Drammen. I morgen drar han til Randaberg hvor han skal åpne for The September When før turen går videre med Wig Wam. De skulle hatt sitt comeback på Tons of Rock i fjor, men ble stoppet av korona. Nytt album kom i januar og første konsert blir i Grieghallen, Bergen, 16 juni. Dagen etter er det to show med en spesialskrevet koronaversjon av «The show must go on» (det store Queen-showet som har rullet og gått siden 2007) nå da som «Time waits for no one» hvor de prøver å spre litt håp. Derfra bærer det til Melhus med «One Night With Queen» og to akustiske konserter, tilbake til Bergen, så Stavanger før Wig Wam spiller på torget i Sarpsborg 26. juni og Åge drar til Drammen med to forestillinger av «The Show must go on» 27 juni. Puhh… «Så tar jeg hele juli fri» gliser Åge.
Selv om kreativiteten alltid er påjobb og en setning fra en film kan sette i gang en idé som blir en tekst, påstår han at han er flink til å ta fri når han har fri.
–«Livet mitt gikk i 210 kilometer i timen før korona, det var nesten litt deilig med en brems. Forferdelig periode økonomisk, men det var positivt å få bremsa opp litt, tenke over veivalg, kjenne litt på det vanlig liv. Hvordan det er å ha fri i helga, være rundt familie og venner. Det var godt. Neste år skal jeg jo gifte meg også!»
Det blir ikke bare giftemål neste år. Turneer med Wig Wam, soloprosjekt og samarbeidsprosjektet med John Norum (Europe) står også på planen.
–«Og innimellom der skal jeg på jakt» flirer Åge. Vel ute i sommernatten igjen kan jeg ikke annet enn å videreformidle Åge Sten Nilsens siste oppfordring fra scenen: Gå ut, hør musikk og bli psykisk friske, alle sammen!
Gitar/kor/bandleder: Torbjørn Alsos Raae
Kor: Frode Vassel og Håvard Gryting
Gitarist: Jon Pettersen
Synth: Lasse Finbråthen
Bass: Atle Rakvåg
Trommer: Ole Tom Torjussen
Lyd: Thomas Tønder
Alle foto: Hanne Bærkas-Buer
Kommentarer